Smertestillende og langvarige smerter i Norge
Langvarige smerter kan være krevende å behandle. Mange bruker smertestillende legemidler for å håndtere smerter, men regelmessig bruk over lang tid bør vurderes nøye.
Ved akutte smerter kan smertestillende være svært effektive. Helsenorge beskriver blant annet paracetamol, ibuprofen, naproksen og opioider som legemidler som kan ha god effekt ved akutte smerter.
Problemet oppstår når smerter blir langvarige og behandlingen hovedsakelig består av stadig mer smertestillende. Helsenorge påpeker at opioider som kodein, oksykodon og tramadol ofte har begrenset nytte ved langvarige smerter, samtidig som risikoen for alvorlige bivirkninger og avhengighet kan øke.
Eksempler på opioide smertestillende inkluderer Tramadol, Morfin, OxyNorm, Dolcontin og Fentanyl. Disse legemidlene har forskjellige virkestoffer og egenskaper, men alle krever forsiktig og medisinsk styrt bruk.
Ved langvarige smerter er det ofte viktigere å finne årsaken og lage en helhetlig behandlingsplan enn å øke dosen av smertestillende. Fysisk aktivitet, fysioterapi, søvn, psykososiale tiltak og behandling av den underliggende sykdommen kan inngå i en slik plan, avhengig av årsaken til smertene.
Hyppig bruk av smertestillende kan også føre til medikamentutløst hodepine. Dette gjelder blant annet paracetamol, NSAIDs og opioider. Risikoen øker ved hyppig bruk, særlig daglig bruk.
Ved reseptfrie smertestillende anbefaler Helsenorge lavest mulig dose som gir tilstrekkelig effekt og kortest mulig behandlingstid. Dersom man har smerter i mer enn noen få dager uten at årsaken er kjent eller behandlingen hjelper, bør lege kontaktes.
Det samme prinsippet gjelder ved reseptbelagte smertestillende. Dersom smertene blir sterkere, medisinen virker dårligere eller det oppstår nye symptomer, bør behandlingen vurderes på nytt.
Trygg smertebehandling handler derfor ikke bare om å finne et sterkere smertestillende middel. Det handler om å forstå årsaken til smerten, velge riktig behandling og bruke legemidler på en måte som gir best mulig effekt med minst mulig risiko.